Jeg har jobba mot gasskraft lenge. Siden jeg var på det NU-landsmøtet som bestemte at vi skulle bruke sivil ulydighet. Jeg har ligget i teltleire på både våte og forblåste Øygarden og i Nord-Trøndelag. Uttallige timer på gata, først for å være med på å samle 100 000 underskrifter mot gasskraftverk, så for å skaffe folk som var villige til å gå til sivil ulydighet for å stoppe dem. I SU fortsatte vi arbeidet.
Gasskraftverk har på mange måter vært den viktigste enkeltsaken for meg de siste ti åra. Derfor var jeg utrolig glad når vi vant på Soria Moria. Jeg trodde det betydde at vi ikke kom til å få forurensende gasskraft i Norge. Og derfor er jeg selvfølgelig forbanna nå. Avtalebruddet, skuffelsen og fire år med utslipp er veldig vanskelig å takle. Skulle SV brutt med regjeringa? Kanskje, jeg vet ikke. Alternativet frister ikke mye. Verken for miljø, u-land, omfordeling eller kampen for et mer demokratisk Norge.
Problemet er at sånn vil det alltid være. Det vil alltid være verre uten oss. Vi kan alltid peke på at vi fikk til noe. Siden det argumentet alltid vil være der kan det aldri bli avgjørende alene. Kombinasjonen av hva som er alternativet, hva vi også i så fall må gi opp av andre saker og hensynet til partiet og det å kunne stå med rak rygg. Kanskje ble den grensa krysset nå. Kanskje ikke. Jeg tilhører ikke dem som mener svaret er åpenbart den ene eller den andre veien. Det tror jeg først kommer til å bli klart når vi kan se på situasjonen med etterpåklokskapens oppklarende enkelhet.
Jeg ser at mange er forbanna på SV. At man gir SV skylda eller er skuffa og forbanna på partiet. Jeg har forståelse for at folk er forbanna, men kritikken er her oftest feilslått og urimelig. Er det noen som tror at SV ikke kjempa til siste blodsdråpe? At partiet ikke gjorde hva det kunne? Til slutt stod partiet igjen med et valg: Gå med på dette eller gå ut av regjering.
De som mener at vi skulle gått ut, greit nok. Si det. Dersom man ikke mener det, men er skuffa. Hva mener dere? Er dere forbanna fordi SV ikke var sterke nok? Mener dere at man ga seg for lett? Hvilke valg mener dere ville vært riktig?
Å angripe SV i denne sammenhengen blir for meg meningsløst. Jeg skylder på AP for å ikke bry seg om miljøet! Jeg skylder på Senterpartiet for å være uten prinsipper! Jeg skylder på Høyre og FrP fordi de ville sikra flertall for alt som er kjipt for miljøet! Jeg skylder på de stortingsflertallene som har gjort det vanskelig å instruere Statoil! Jeg skylder på de som tror at noen år med profitt er viktigere enn å unngå noen år med utslipp!
Å sammenligne med Bondevik som gikk av er også feil. Av mange grunner. De var en allerede pressa mindretallsregjering som ble herja med av stortingsflertallet. De trengte en vei ut. Samtidig var det 3000 som sa de ville ty til sivil ulydighet for å stoppe gasskraftverkene. Bevegelsen var sterkere. Saken stod sterkere i media. Og miljøkonsekvensene ville vært større. For all framtid i stedet for opptil fire år og etableringen av en verdikjede for CO2.
SV stod med for få og for svake allierte mot mektige motkrefter. Hvor var de 3000 nå? Natur og Ungdom, hvor mange er klare? Hvor er de 100 000 underskriftene? Hvor var ”miljøopposisjonen” på stortinget? Kan dere love at dere ikke ville støttet en ny regjering? Ville den vært avhengig av støtte fra Høyre og FrP og ikke dere?
Vi tapte denne kampen. Ikke fordi vi feiga ut eller gjorde feil valg, men fordi vi, som miljøbevegelse, var for svake. Vi må lære av dette, vi vinner ikke sånne slag uten en sterkere bevegelse blant folk. Vi trenger en sterkere miljøbevegelse, flere folk. Natur og Ungdom gjør en utrolig jobb, men vi trenger enda flere. Vi trenger en sterkere allianse. Venstre og KrF, jeg kommer ikke til å si dette ofte, men lykke til på borgerlig side.
SV og SU har ikke sterk nok oppslutning til å presse gjennom vårt syn alene. Vel, da må vi bli større. Vi må bli flere, bedre skolert og ha høyere oppslutning ved valg. I tillegg må vi bidra til å bygge allianser og bevegelser.
Det finnes mange feil løsninger, men bare et riktig svar:
Ikke syt! Organiser!
Edit: Grunnen til at denne posten ikke er sintere og at den ikke kom i går er den samme. I går var jeg ikke i stand til å analysere noe særlig, og posten ville blitt kort og omtrent sånn: Faen!
27 kommentarer to “Ikke syt! Organiser!”
RSS feed for comments on this post. TrackBack URI
Hvis dette ikke er en sak å - som du velger å kalle det for - “syte” litt over, er det jo logisk sett noe uklart hvorfor vi egentlig nå trenger å organisere oss bedre…
Tingene har en orden: Først kommer “sytingen”; deretter kommer organiseringen som skal bidra til at vi slipper å “syte” flere ganger. At organiseringen på miljøområdet så langt ikke har vært tilfredsstillende er jeg enig i.
[…] Enno meir nyansert og pragmatisk av Paco Herning Thore Wiig […]
Tynt, Audun. Ta det som ein mann: Partiet ditt har bæsja grundig på leggen, og uansett om miljørørsla alltid kan bli betre trur eg neppe du får masse vener ved å pissa på dei når det er partiet ditt som har bidratt til realisering av forureinande gasskraft. Då har eg meir sans for Stian, og det ikkje BERRE av di han skjems…
Sjå for øvrig bloggen min for ein lengre kommentar.
Det er umulig å være uenig i at det trengs mer organisering. Men en merknader må det være lov å komme med: SV er et bevegelsenes parti, nærmest organisk vevd inn i ulike bevegelser. Grunnen til at det ikke var et tungt momentum (en velorganisert masse) i forhold til denne saken var at man stolte på Soria Moria og avtalepartene. Det kunne man tydeligvis ikke gjøre.
Skal vi lage en fotballmetafor av det, så kan vi si at SV var sweeperen på miljølaget. Sweeperen som ikke ville løpe. Da blir det baklengs - og det går utover ALLE som stolte på sweeperen.
Først syting, så organisering? det hørtes ut for meg som en vanvittig defensiv holdning. hvis man ført må se hva som går dårlig før man gjør noe er det mangel på politisk initiativ.
Jensvold: Dette er jo en sak vi tross alt nå HAR sett at har gått dårlig, da…
Stian: Jeg er enig i at det er på sin plass å syte litt, dette er et stort nederlag for alle de av oss som har brukt utallige timer mot forurensende gasskraft. Samtidig mener jeg virkelig at det blir feil å skylde på SV her. Partiet har tross alt kjempa her. Jeg er som jeg skreiv usikker på hva som er riktig. Gå eller bli, men jeg er 100% sikker på at partiet har gjort hva det kan.
Pål: Jeg ser at hverken RV eller SV har reint flertall. Hvorfor har ikke dere stoppet dette gasskraftverket? Jeg mener det er greit å kritisere SV for å ikke trekke seg ut. Det ville vært mulig. og jeg er som sagt usikker på om det kunne vært riktig.
Men det er ikke greit å kritisere SV for å tape. Du forutsetter at man kunne vunnet ved å være enda mer bestemt. Jeg tror ikke det er tilfelle. Det fantes to muligheter å ta nederlaget på. Den ene var å bli, den andre var å gå ut, men nederlaget ville vært der uansett.
Espen: Jeg er enig. Feilen lå i at vi stolte på Soria Moria isolert sett og ikke tok konsekvensene av vår egen analyse. Vi sa jo på forhånd at vår styrke var avhengig av bevegelsene uttafor Stortinget. Det er klart at når de (og vi) baserer seg på at ting allerede er ordna blir det feil. Da taper vi. Men det er ikke sweeperens skyld. det er en lagsvikt.
Eller for å fortsette med fotball (man bør ikke dra metaforer for langt, men nå kan jeg ikke dy meg). Et lag kan ikke basere seg på at én spiller ordner opp. Uansett hvor god spilleren er.
Godt og innsiktsfullt innlegg, Audun, som gir uttrykk for mye av min egen frustrasjon.
Stian: Enig, ville poengtere at det vil være feil å først syte, så jobbe. Vi har sett at det har gått dårlig, vi har også jobba for at det skulle gå bedre, men som Audun skriver i innlegget sitt, vi har vært for svake som miljøbevegelse, å da blir det rart å legge skylda ene og alene på en liten del av bevegelsen (SV) å ikke hele bevegelsen totalt sett. Jeg er forøvrig skuffa over at det gikk som det gikk, ikke missforstå meg der
[…] Enkelte har i debatten sagt noe i retning av at ‘jammen, vi stolte på SV’. Om det skal komme noe godt ut av denne saken, må det være at denne måten å tenke på tar slutt. For det går ikke an å først si at bevegelsene er forutsetningen for at vi faktisk får en venstreregjering, for så å lene seg på at ‘vi stolte på SV’. Det er ikke noe mindre behov for press mot en regjering der noen av våre egne er med. Jeg ville kanskje valgt litt andre ord en Paco gjør i sin kommentar, men spørsmålet om hvor de 3000 klare til sivil ulydighet var nå, godt stilt. Det er en debatt for seg om miljøbevegelsens strategivalg har dreid fra aktivisme mot teknokrati i gasskraftsaken de siste åra… selvfølgelig er dette også et sted der det er lett å prate, men vanskeligere å i praksis holde den typen bevegelse vi hadde rundt 1997 mm varm i et tiår. Det er like fullt et tankekors at det er tårer over SV, men ingen klare løfter om aksjoner mot beslutningen. […]
Enig i mye av det du sier Audun, og jeg er spesielt oppgitt over NU som nesten har det som vedtatt politikk at SV har skylda for kraftverksvedtaket. Sånn er det åpenbart ikke.
Selvfølgelig er jeg skuffa. Så skuffa at jeg enda ikke har klart å skrive noe vettugt om saken på Latsida. At SV tynes for dette har jeg forståelse for. Men en hver analyse av SVs beslutning, må ta inn over seg hva alternativene var. Ville det vært riktig å gå ut av regjeringa? Ville det blitt bygd flere eller færre gasskraftverk som en følge av at SV hadde trukket seg? Er det ikke også et pluss at Norge nå har mulighet for å utvikle CO2-teknologi i verdensklasse?
Jeg har stor forsåelse for SU og SV-ere som er så frustrert at de vurderer både partimedlemskap og sin holdning til regjeringsdeltakelse. Likevel har jeg en følelse av at mange argumenterer med et utgangspunkt i at de ønsker å holde sin sti rein. Jeg går ikke rundt og er flau over å være medlem i SV i alle fall.
Jeg skjønner godt at folk er skuffa, og at regjeringa får mye kritikk.
Det jeg reagerer på er at mange kritiserer SV for å trekke seg eller ikke kjempe hardt nok. Det er ikke sant, og tilslører den egentlige debatten. Om partiet skulle trukket seg ut av regjeringa på grunn av dette. Dette er også hva man eventuelt kan kritisere SV for. At partiet ble mens man mener det burde trukket seg ut. For det var det som var valget.
Det som mange gjør, og som jeg er uenig med, er at de konstruerer en tredje mulighet. En eller annen variant av “SV burde stått sterkere på krava så hadde de vunnet og det hadde blitt rensing fra dag én”. Å først konstruere denne løsninga og så kritisere SV for å ikke gjøre det mener jeg er fordummende for debatten og skadelig for både partiet og miljøbevegelsen.
At verden er så urettferdig og tåpelig at det nå ikke fantes gode valgmuligheter må ikke forveksles med at SV har svikta.
Stå på , Audun, dette var en meget god tekst. Her er det bare å holde regjeringen og våre egne i øra framover, særlig med tanke på Kyoto-forpliktelsene, som dog er noe svake i Soria Moria, men de er der, og det SKAL svi for gamle Norge dersom vi skal yte disse klimaforpliktelsene rettferdighet.
Vi er faktisk nødt til å kutte i utslippene! Mongstad har nettopp gjort denne øvelsen enda vondere - nå må vi kutte mer i andre sektorer. Lurer på hva høyresiden sier til det…
Audun: Å kreve av en interesseorganisasjon at den ikke skal jobbe for interessene den representerer er et standpunkt jeg ikke makter å stille meg bak. Når en regjering svikter miljøet er det miljøorganisasjonenes jobb å være misfornøyd med regjeringen. At våre folk gjorde alt de kunne endrer dessverre ikke på dette.
At SVere bør kritisere Ap og Sp mer enn vi kritiserer SV er jeg derimot hjertens enig i. I nettopp denne saken hører det imidlertid med til historien at SVs linje i løpet av noen hektiske uker først ble endret til å ligne veldig på Ap, Sp og LOs politikk, for så å bli forlatt fullt og helt i et regjeringskompromiss. Å være kjempekritisk til at denne fremgangsmåten nå får litt pepper fra en skuffet grasrot syns jeg blir en smule umusikalsk.
Å kreve av en interesseorganisasjon at den ikke skal jobbe for interessene den representerer ville vært tåpelig. Det forventer jeg ikke at du skal stille deg bak. Det gjør i hvertfall ikke jeg, og skjønner ikke hvordan det jeg har skrevet kan tolkes dithen. Samtidig kan ikke det være en automatisk tilslutning til enhver strategi en interesseorganisasjon velger.
Jeg mener feilen ligger i at vi ikke har bidratt til å bygge en sterk nok bevegelse utenfor stortinget. Det er helt på sin plass å være misfornøyd med regjeringen, men å rette alt skytset mot SV blir feil. Særlig de som retter skytset mot at man ikke vant, men som ikke mener at partiet skal trekke seg fra regjeringsamarbeidet
Videre så mener jeg at det er på sin plass å kritisere strategien. Den har jo ikke virket. Men det er ikke på sin plass å kritisere SV for å ikke velge muligheter det ikke var mulig å velge. Det er mer enn nok å analysere her uten at vi trenger å gjøre det enda mer komplisert for oss. Mitt opprinnelige innlegg var et innlegg mot alle dem som kritiserer blindt når vi trenger analyse.
Nei; jeg mistenkte deg egentlig ikke for å mene at interesseorganisasjoner ikke skal jobbe for interessene sine. Men interesseorganisasjonene på miljøområdet kan nok mistenke enkelte i SV for å mene nettopp dette nå om dagen, og derfor syns jeg det faktisk var på sin plass å gjøre nettopp den distinksjonen.
Imidlertid syns jeg nok det er et noe drøyt premiss å legge å kreve at man ikke kan skyte litt mot eget parti i enkelte spørsmål uten at man nødvendigvis mener at partiet bør ut av Regjeringen. I denne saken er det jo nokså åpenbart at mange er ulykkelige over vedtaket partiet til slutt gikk med på, og å kreve av alle disse at de ikke skal få si fra om dette blir som sagt litt umusikalsk.
Jeg har aldri sagt at “man ikke kan skyte litt mot eget parti i enkelte spørsmål uten at man nødvendigvis mener at partiet bør ut av Regjeringen.” Ikke trekk argumentene mine fra akkurat denne saken ut i en generell konklusjon.
Jeg sier at selv om det er aksept for at valget her var godta eller gå er det mange som forholder seg til saken som om alternativet kjempe hardere og vinne var en mulighet. Mener du at det var det. Ikke generelt, men helt konkret i denne saken?
Kritikk er bra og riktig her, men også kritikk har godt av å forholde seg til politiske realiteter. Det gjør den mer konstruktiv
Jeg kjenner naturligvis ikke godt nok til de interne prosessene til å si noe sikkert om hva det var mulig å oppnå.
Men: Jeg syns for det første det er eiendommelig at staten som majoritetseier i Statoil har kommet til kort i forhandlinger med Statoil. Jeg stiller meg for det andre kritisk til kravet vårt om rensing fra 2012; jeg tror ikke det var en levende sjel som leste DET årstallet ut av landsstyrevedtaket vårt fra et par uker tilbake. Og for det tredje er jeg kritisk til dette landsstyrevedtaket - som åpnet for gasskraftverk uten CO2-rensing fra dag 1 - ut fra et forhandlingsutgangspunkt, og jeg mener dette svekket vår sak.
Jeg kjenner imidlertid ikke godt nok til de interne prosessene til å vite om jeg syns SVs folk i regjeringsapparatet i siste runde raslet nok med sablene før det endelige kompromisset ble inngått.
Alt i alt syns jeg imidlertid jeg forholder meg nokså kjølig til de politiske realitetene, og at disse skulle gjøre det uredelig av meg å utstede enkelte kritiske merknader kan jeg ikke se.
Slutt å skylde på oss som er utenfor stortinget. I tillegg til klimaomveltningene og naturen handler denne saken om folkestyret. Det siste tiårets største naturvernsak i Norge, dette med om vi til tross for stadig sterkere advarsler fra forskerne mot å bæsje enda mer på leggen, for å si det populært, skal fortsette å bæsje enda mer på leggen ved å åpne for gigantiske økninger i utslippene av klimaomveltende gasser, denne viktige saken hadde SV på partiprogrammet sitt. SV var mot slike enorme økninger i utslippene.
Or so we’re told. Nå er ikke jeg en av dem som bryr meg om å stemme ved valg. Trolig fordi jeg allerede har gjennomskuet dette skuespillet ved slike tidligere åpenbarende øyeblikk.
Det er en hån mot folkestyret når SV sender soldater og jagerfly til Afghanistan, et land vi ikke har noe uoppgjort med. Og det er direkte anti-demokratisk når SV åpner for gasskraftverk uten rensing.
Direkte patetisk blir det når SVere fortsatt snakker om «rensing fra dag én», som om det er dette dealen med oljeindustrien går ut på. Og patetikken blir total når SVere fortsetter å prate skit om at avtalen er en «seier» for miljøet… Hvor tar de sin frekkhet fra?
Det er et skuespill, sier jeg. Det er ikke stortinget eller regjeringen som bestemmer i det hele tatt. Folkestyret er dødt som makrell i tomat. SV gidder ikke engang late som om det lever enda. Det er et skuespill, og SV-politikerne er dårlige skuespillere. De burde kastet kortene, som Bondevik-regjeringen gjorde, for å opprettholde illusjonen. Da kunne vi trodd på dem. Trodd på det store spelet om folkestyret.
Det er å håpe at flere nå åpner øynene for at folket føres bak lyset, og SV skal ha takk for at de bidrar til et slikt klargjørende øyeblikk.
Folkestyret er dødt som makrell i tomat. Flykræsj.
Stian: Jeg er veldig enig i at vi må se på prosessene her. Som jeg skrev over. Taktikken var mislykket. Vi tapte.
Når det gjelder å instruere Statoil er jeg selvfølgelig enig, men jeg tror at vi ikke hadde noen mulighet til å vinne det slaget nå. Det betyr ikke at vi ikke skal ta kampen, men at vi hadde tapt den nå. Så kan det hende at det hadde vært et bedre nederlag. Kanskje lettere å bygge videre på. Det veit jeg ikke.
Jeg har aldri sagt at det er uredelig å komme med kritikk. (Hvor har du det fra? Du må slutte å lese det værst mulige ut fra hva jeg sier.)
Audun: Når sant skal sies kunne jeg nok dratt den et godt stykke lenger hvis jeg virkelig hadde vært ute etter å lese det verst mulige ut av det du skriver. Så dét har altså ikke vært min intensjon
Men jeg har nok oppfattet flere av formuleringene dine dithen at du er kritisk til de av oss som ifbm. denne saken har kritisert vårt eget parti uten å samtidig nødvendigvis mene at partiet bør gå ut av Regjeringen, fordi du mener slik kritikk i for liten grad tar hensyn til de politiske realitetene. Som jeg redegjorde for i min forrige kommentar er jeg uenig i det. Men dersom jeg her har misforstått deg er dette flott, for da er vi jo enige (og i så fall beklager jeg selvsagt misforståelsen).
Vi er jo som oftest ganske enige, så det er ikke akkurat en overraskelse denne gangen heller. Det er sikkert jeg som har vært utydelig. For å være helt klar:
Fornuftig kritikk: Prosessen, strategien og hvis man mener SV skulle brutt.
Kritikk som jeg skjønner veldig godt, men som jeg mener ikke bidrar til noe fornuftig: “SV skulle stått hardere på krava og vunnet”
Jeg mener at der hvor partiet var når avgjørelsen skulle tas gjorde at man sto igjen med to valg. Godta eller gå.
Om vi kunne gjort noe for å unngå å havne der? Kanskje, vi må i hvertfall diskutere det.
Mitt hovedpoeng er uansett at vi må ta konsekvensen av egen analyse og ikke basere oss utelukkende på den parlamentariske delen av bevegelsen. Hvilket betyr: Organisere, bygge momentum og ta kampen om hegemoniet
Da virker det jo som om vi ble enige til slutt, også denne gangen
[…] Leverer SV politisk? Jeg og andre har før skrevet om problemene med å redusere dette spørsmålet til et spørsmål om hvorvidt det hadde vært verre uten oss. Det er åpenbart at det hadde vært verre uten oss, men dette er i seg selv ikke et avgjørende argument. Det er alt for tøyelig til det. Spørsmålet blir 1. Får folk i Norge det merkbart bedre med SV i regjering og 2. Snur vi utviklinga? […]
[…] Mange SUere og SVere har blogget om denne saken, les for eksempel et veldig bra innlegg hos min navnebror. Natur og Ungdom i går. Det er uvant og kjennes tungt. Vi er et parti som er fullt av folk som har deltatt på utallige miljøaksjoner, og med to tidligere NU-ledere i ledende verv. er annerledes. Jeg forstår likevel NUerne godt. Vi er det ledende miljøpartiet i Norge. De skal stille harde krav til oss. Denne gangen vant vi ikke fram. Det er bare å være ærlig på det. […]
Seroquel xr….
Seroquel xr….